Akuttmottaket

Framsiden av Katutura state hospital

Nå har det faktisk gått 6 uker siden vi kom ned til Nambia og omsider har jeg og Stefan lært oss hvordan vi skal skrive blogg :) hehe

De første to ukene var vi på akutmottaket. Siden stefan ikke har jobbet med akuttmedisin før og lokalene var nye for meg, bestemte vi oss for å ta en rolig start. Vi dro derfor bort til sykehuset på en lørdag formiddag for å gjøre oss kjent med utsttyr og personalet (vi skulle egentlig ikke begynne før på mandag). 45 min etter at vi satte beina inn i motaket, nøyaktig 5 min etter at vi fikk vite hvor pulsoksymeteret og kanylene lå, raset det inn to pasienter fra en bilulykke. to amputasjoner på ulykkesstedet, og resterende føtter var mer eller mindre avrevet. Det som skulle bli en rolig innføringsvakt var raskt gjort om til en ildåp for sykepleierstudentene! Heldigvis for meg har jeg endel erfaring fra ambulanse og forsvaret, så jeg kikket litt over skulderen i kaoset for å se hvordan Stefan tok det. Til stor glede kunne jeg se ett blunk under beskkytelsesbrillene, imens han hevet det amputerte beinet for å minimere blødning. Vi gjorde det vi kunne, og det viste seg at det var mer enn enkelte turnuskandidater hadde av kunnskap denne dagen. Det var en meget lærerik episode, spesielt fordi vi fikk følge pasienten opp på operasjonsstua under operasjon. dermed fikk vi hele hendelsesforløpet til pasienten fra innkomst til postoperativ.

observasjonsiden av akuttmottaket

I mottaket har de et triageområde på ca 6 meter hvor de pasientene som har størst behov for akutt hjelp blir plassert. Det er som regel alltid pasienter der, noen sitter på stoler, andre ligger på bårer/senger, eller "trolleys" som det heter her nede. De har étt pulsoksymeter der, samt ett eneste apparat som måler blodtrykk. Når det er hektisk på avdelingen er det kjedelig å stå og vente på å få målt vitale tegn på pasienten pga bare ett apparat. Men det går, og de som jobber der er flinke til den jobben de gjør.

Foruten dette, er det et observasjonsområde, se bildet over, og små "båser", henholdsvis gynekologisk, kirugisk og barn, hvor det er lege tilstede. Det er også et "dressing room", hvor sykepleierne setter injeksjoner, renser og bandasjerer sår og syr mindre kuttskader. Der, som i resten av mottaket, er det ofte fullt kjør, og ikke sjelden går de tom for ATT (anti tetanus toxin, eller stivkrampesprøyte) og sutursett.

Det er også to små operasjonsrom her, hvor legen kan utføre mindre kirurgiske inngrep, som feks innleggelse av thorax-dren ved lungeskader, som oftest som følge av kniv, flaske eller andre stikkgjenstander som har blitt brukt i slosskamp i fylla. Når det er mange pasienter som trenger å sys, og det er fullt på dressingroom, så bruker de gjerne disse små operasjonsrommene, og det hender der er to pasienter som blir behandlet samtidig der inne.

Resten av ukene har ikke inneholdt like mye utfordrende caser som den første. kanskje litt skuffende etter alle "røverhistoriene" vi har hørt fra tidligere studenter her nede. men vi har da sett mer knivstikk på én vakt her nede enn jeg har gjort på 5 år i ambulansen i Norge. samtidig ser man mye mer sykdommer, og gjerne langtkommet sykdom som man ikke ville gjort i Norge. tuberkulose (TB) er et stort problem som helsemyndighetene har satt inn store ressurser på å få has med. ofte kan man se røntgenbilder av TB som har gått til ryggmargen og som det i praksis ikke er noen helbredende behandling for. Hiv og Aids med alle sine følgeplager og sykdommer ser vi endel. og ellers mye mage og tarm infeksjoner her også gitt! :)

det er alltid stor pågang av pasienter sett med Norske øyne. derfor er det ett ganske strengt triage-regime når pasientene kommer inn. det er ingen kjære mor. men det fungerer stort sett godt. de som må se legen først får det og de som kan vente gjør det.

vi har blitt "tatt under vingene" av en tysk lege som jobber på katutura. gjennom han har vi lært veldig mye. det er også godt å kunne diskutere etiske aspekter og vurderinger med en europeer som tross alt ikke ligger så langt ifra vårt eget etiske ståsted når kulturforskjellene blir veldig store.

Kollegaer på nattevakt

To uker på akutten gikk veldig fort. jeg for min del håper at jeg kan få gått noen vakter innimellom medstudentene mine her nede, for det er meget lærerikt!

De fleste vi treffer på er veldig glade for at vi er her, og lærer gjerne bort. Også legene og turnuskandidatene synes det er moro med utenlandske studenter.
Dermed får vi være med og se på en del spesielle skader, som benbruddet på bildene under.

Uheldig pasient etter fall fra ett tak

Pasienten fikk reponert beinet og sendt til overvåkning uten problemer!